Spirituell oppvåkning

Spirituell oppvåkning

Her om dagen var jeg gjest i Linn Kleppa sin podcast for 2 gang. Det er mange som er i en spirituell oppvåkning akkurat nå, men det er få som snakker om hvor vanskelig det faktisk kan være. Vi er begge enig om at det ikke er for pyser. Her er noen tanker og erfaringer jeg ønsker å dele🩷

Jeg fortsetter reisen med å være synlig og stå i hele min kraft, og det å stå fullt og helt for den jeg er.

Vi snakket om spirituell oppvåkning, og «utfordringer» som kommer med. Det er ikke alltid lys, diamanter, krystaller, rosa skyer, engler og fjær. Det er også mørket, tvil, selv sabotør og ego.

Det er en «on going» prosess, der veien er målet. Det å være helt «åpen» har for meg vært krevende. Det å gå på kjøpesenter f.eks., eller det å være dugnads vakt for barnas fritidsaktiviteter. Den følelsen av at rommet, bygget eller huset jeg befinner meg i går rundt og rundt. Følelsen av og nesten svime av har til tider vært uutholdelig. Det er ikke lett å forklare til noen at jeg dessverre ikke kan ha dugnads vakt fordi jeg tar inn energier fra alt og alle. Det har heller ikke vært enkelt å dra på kjøpesenter med barna eller med venninner, når jeg fikk følelsen av å gå i bakken når som helst.

En annen ting som ikke har vært så enkelt, er det å stå i alle dualitetene. Med det mener jeg å være i det dypeste mørke, for så etter timer, dager eller uker «våkne» opp med nye innsikter og ny kunnskap. Som plutselig bare var der. Men det er i mørket jeg ser hvilke mønster, følelser eller tanker jeg må jobbe med. Det er i mørket jeg kommer tettere på meg selv og kan heale og forløse. For meg er det gaver🩷 og ved å heale og forløse, er det plass til mer. over tid har jeg lært å akseptere dualitetene og er nysgjerrig når det dukker opp noe. Jeg har også lært at å ha tillit til at alt er en prosess, og at alt skjer av en grunn, står jeg trygt.

Varme klemmer fra Silje